Rasehistorie

Wachtelhunden har sin opprinnelse fra støtende, kortdrivende og apporterende hunder som siden århundrene ble benyttet under jakt etter småvilt i sør Tyskland. Blodsmessig regnes Wachtelhunden å være nær beslektet med langhåret Vorsteher, Münsterlender og enkelte spanielraser. På slutten av 1800-tallet startet det en systematisk avl på hunder av Wachteltypen og den Tyske Wachtelhundklubben ble stiftet i 1903. Målet var å skape en skogsjakthund som komplement til de stående fuglehundene. Wachtelhunden ble tidlig delt inn i to fargevarianter, brune og skimler, som i hovedsak ble avlet atskilt men anses som likeverdige i jaktsammenheng. Wachtelhunden teller i Norge i dag under 140 hunder, men hos naboene våre i øst er bestanden på litt i overkant av 4000 hunder og har ca. 550 nyregistreringer pr. år. Av disse er to tredjedeler brune og resten er skimler.

Mentalitet

Wachtelhunden er i hjemmet en rolig og trygg hund som er åpen og trygg mot mennesker. I skogen er den livlig og har stor jaktlyst, samt at den er tøff mot rovvilt og skadet vilt. Den er lettlært og samarbeidsvillig, men kan til tider være veldig sta. Et gammelt tysk uttrykk sier at Wachtelhunden hensynsløst utnytter sin herres feil. Det ligger mye i dette og hunden krever en bestemt hånd og en hundevant eier for best å komme til sin rett. 

Eksteriør

Wachtelhunden skal være kraftig og muskuløs. Rygglinjen skal være lengre enn mankehøyden. Pelsen skal være tett og kraftig med langt hår som kan være krøllet, bølget eller slett.Til den brune fargegruppen hører ensfarvede brune eller røde hunder. Til skimmelgruppen hører brun- og rødskimlet samt sjakker, dvs. hunder med hvit grunnfarge og brune eller røde partier. Hunder med overvekt av hvit grunnfarge er ikke ønskelig. Mankehøyden skal for hannhunder være 48-54 cm, og for tisper 45-51 cm.